Temperaturreguleringen må være presis. Naturen har på en eller annen måte innrettet seg slik at ca. 37°C er den ideelle temperatur for å opprettholde den enzymaktiviteten som kreves i cellene våre. Dersom temperaturen stiger med 1°C, vil aktiviteten til enzymene øke med 10 %. Skulle temperaturen stige mye, vil enzymaktiviteten også øke tilsvarende mye og kanskje komme ut av kontroll. Blir temperaturen veldig høy, kan den ødelegge proteiner, som inkluderer enzymer, og passerer den 43°C, nærmer man seg et slikt kritisk punkt. Proteiner består av aminosyrer i lange kjeder og har en spesifikk tredimensjonal form. Denne formen er helt avgjørende for proteinets funksjon, og ved høy temperatur kan den tredimensjonale formen til proteinet endres og funksjonen nedsettes eller i verste fall, opphøre. Gjelder det enzymer, betyr det at cellene kan miste flere biokjemiske funksjoner. Derfor er det helt avgjørende å ha nøyaktig temperaturregulering.
På den annen side er ikke lav temperatur fullt så kritisk. Ved lav temperatur blir cellenes biokjemi «bare» nedsatt eller hemmet, og det trenger ikke være direkte skadelig. Det fordi også oksygen- og næringsbehov etc. også senkes når temperaturen, og dermed enzymaktiviteten, senkes, og proteiner ødelegges ikke på samme måte som ved høy temperatur. Men vedvarer lav temperatur, kan biokjemiske prosesser også da opphøre, og skjer dette i hjernen, blir det fort kritisk. Det er også viktig å presisere at ved lav temperatur nedsettes sirkulasjonen (blodgjennomstrømmingen) og der denne blir lavest (f.eks. i ekstremiteter), vil disse vevene kunne ødelegges fordi manglende oksygen medfører vevsødeleggelse (nekrose).