Lymfevevet er en viktig del av immunsystemet. Lymfevevet er et vekstområde og en vaktstasjon for celler i immunsystemet vårt (lymfocytter og makrofager, se E-kompendium om blod & immunologi).
Lymfocyttene stasjonerer seg i lymfevevet midlertidig, vandrer litt mellom ulike vev og stasjonerer seg igjen. På den måten vil de sirkulere og nå frem til bakterier, virus, sopp etc. som måtte finnes ulike steder i kroppen. Mikroorganismer som invaderer kroppen vil ligge rundt omkring i ulike vev. Vevene våre inneholder interstitialvæske som dreneres via lymfevevene, og på denne måten vil bakterier, virus og lignende lett havne i lymfevev der immuncellene våre ligger og venter på dem. Dette vil trigge en immunreaksjon der immunapparatet mobiliserer forsvaret mot de spesifikke fremmedelementene. Denne reaksjonen, som inkluderer storproduksjon av immunceller, medfører at lymfeknutene hovner opp og for eieren føles ømme. Ved å kjenne på lymfeknutene kan legen få bekreftet at immunsystemet er i full sving. Hovne lymfeknuter er et tegn på at pasienten har en betennelsesreaksjon eller infeksjon i kroppen.
Lymfeknutene langs lymfeårene har to hovedfunksjoner. Den ene er å være et lymfefilter og den andre er å aktivere immunsystemet vårt ved infeksjon.
Andre lymfevev er milt, tymus, mandler i munnhulen, «Peyer’s patches» som ligger på utsiden av tarmen og blindtarmsvedhenget (appendix).
Milten er det største lymfevevet vi har og har som funksjon å rense blodet for blant annet celler (utslitte røde blodceller), aktivere immunapparatet vårt og lagre blodplater. Hos foster er milten også involvert i produksjon av røde blodceller.