Lymfeårene drenerer væske fra interstitielt vev (altså det løse bindevevt som utfyller mellomrommet mellom organer og vev i kroppen) (fig. 12). Denne væsken som dreneres gjennom lymfeårene, kalles lymfe. På veien gjennom lymfeåredreneringen, filtreres lymfevæsken i ulike lymfevev, hovedsaklig lymfeknuter.
Lymfeårene drenerer omlag tre liter væske per døgn. Lymfeårene er et enveissystem som fører overskudd av væske fra vevet tilbake til blodårene (fig. 12). Lymfeårene er et enkelt åresystem og har bare ett cellelag. Årene har en type klaffer (ligner på veneklaffene) som leder væsken i bare én retning: mot hjertet. Disse årene har ikke muskelceller og dermed ingen pumpefunksjon som driver væsken. Drivkraften som fører lymfen tilbake til hjertet er, som i venene, aktivitet i skjelettmuskler. Når du trekker sammen skjelettmuskler, skvises eller klemmes lymfeårene og presser da lymfen i en retning.
Lymfeårene kan også transportere store partikler, både store proteiner, fett og ulike celler. Immunceller blir slik transportert gjennom lymfeårene ut i blodet og tilbake til vevet, fra vevet og inn i lymfeårene og tilbake til lymfeknuter igjen.
Fig.12 Lymfesystemet
Figur 13 viser hvor lymfe fra ulike stedene på kroppen tømmes inn i blodåresystemet. Det skjer i overgangen mellom vena subclavia og vena jugularis internalis. Venesystemet fra høyre abdomen og toraks, samt høyre hoderegion tømmes inn i høyre vena subclavia, mens lymfesystemet fra resten av kroppen tømmes inn i venstre vena subclavia (fig. 13), som igjen dreneres i vena cava.
Vi har ikke lymfeårer i benknokler, benmarg eller nervesystemet.
Fig.13 Lymfesystemets oversikt