Det er mange hormoner som direkte eller indirekte deltar i reguleringen av blodtrykket. Vi ser kort på noen få, der flere av disse fungerer sammen for å regulere blodtrykk. Disse må sees i sammenheng med temaene endokrinologi og nyrefysiologi.
Noradrenalin og adrenalin sekreres fra binyremargen ved sympatisk stimulering, og virker på samme måte som sympatiske nerver. Det betyr at minuttvolumet (MV) og blodtrykk øker ved deres sekresjon.
Antidiuretisk hormon (ADH) frisettes fra hypofysens baklapp (se hormonsystemet) ved lavt blodtrykk eller blodvolum. ADH gir økt vannopptak i nyrene, vasokonstriksjon og kan stimulere tørstsenteret i hypotalamus. ADH bidrar altså til å opprettholde eller øke blodtrykket.
Aldosteron frisettes fra binyrebarken ved ulike tilstander, inkludert lavt natrium- og væskenivå i blodet. Aldosteron virker i nyrene og fremmer opptak av natrium og vann som dermed gir økt blodvolum og blodtrykk. Aldosteronsekresjonen er dessuten underlagt kontroll av flere andre hormonsystemer (fig. 8).
Angiotensin II er et hormon som dannes ved sekresjon av renin i nyrene. Renin frisettes ved lavt blodtrykk og natriumnivå i blodet. Angiotensin II gir vasokonstriksjon, samt at det stimulerer frisettingen av aldosteron (fig. 8). Dette beskrives nærmere under nyrefysiologi.
Atrielt natriuretisk peptid (ANP) skilles ut fra hjertemuskelen når hjertet blir overstrekt, altså ved høyt blodtrykk. ANP sin hovedfunksjon er å hemme opptak av natrium og følgelig vann i nyrene. Konsekvensen blir at blodvolumet og blodtrykket synker (fig. 8).
Fig.8 Hormoneffekter på blodtrykk