Venøs retur handler om transporten av blod tilbake fra kroppens ulike vev til hjertet. Dette skjer gjennom vener. Dersom den venøse returen er liten eller synkende, vil hjertets slagvolum også synke. For å opprettholde slagvolumet eller hjertets minuttvolum i tråd med homeostasen, må altså venøs retur til enhver tid opprettholdes i samsvar med dette.
I venene er blodtrykket lavt, det er relativt stabilt og vi har ikke systolisk og diastolisk trykk da dette allerede er opphevet i arteriolene. Det lave trykket skyldes akkumulert motstand. Trykket i venulene og venene er stadig synkende, helt til blodet kommer til vena cava og går inn i hjertets høyre atrium.
La oss nå tenke oss en oppreist, voksen person, hvor blodet i kroppen skal fraktes fra nedre ekstremiteter og opp til hjertet: Blodet skal altså heves over én meter! Trykket i venene (altså trykkdifferansen i blodet mellom venene nederst i ekstremitetene og ved hjertet) er for lite til å drive blodet tilbake mot hjertet i slike tilfeller. Vi sier altså at trykket i venene alene ikke er stort nok til å kunne gi adekvat venøs retur. For å kompensere for det lave blodtrykket i venene, finnes det tre andre mekanismer som hjelper til med å få blodet tilbake til hjertet. De er:
- den respiratoriske pumpen
- muskel-vene-pumpen
- det sympatiske nervesystemet
Når du puster, forandres trykket i toraks og abdomen stadig. Når du puster inn og utvider toraks, skjer flere ting. Trykket i selve toraks synker noe, men samtidig øker det litt i abdomen fordi diafragma (mellomgolvet) trykkes nedover. Når du puster ut vil trykket i toraks øke noe, mens det synker i abdomen. Den respiratoriske pumpen skaper slik et overtrykk i abdomen som presser på vener, samtidig som undertrykket i toraks vil drive blodet mot hjertet. Denne sykliske trykk-forandringen i abdomen og toraks bidrar altså til å drive blodet i retning hjertet.
Muskel-vene-pumpen baserer seg på det faktum at venene ligger mellom ulike skjelettmuskler (fig. 5). Når du beveger deg kontraherer du musklene, slik at de blir tykke og klemmer blodårene sammen. Fordi blodårene er utstyrt med veneklaffer som sørger for at blodet bare kan gå i en retning i venene (mot hjertet), klemmes derfor blodet fremover mot hjertet når du er aktiv (beveger deg).
Fig.5 Muskel-vene-pumpen
Når du sitter lenge på fly eller buss, opplever du kanskje at bena kan hovne litt opp? En av grunnene til dette er at Muskel-vene-pumpen ikke er spesielt aktiv når vi sitter i ro, og blodet vil da samle seg litt i beina. Det samme skjer i fingrene dersom du går en lang tur (vi bruker ikke fingrene så mye når vi går). Du har dermed litt nedsatt venøs retur, og fingre eller beina blir litt tykkere. En annen grunn, som kanskje er enda viktigere, er nedsatt lymfedrenasje, som også styres av muskelaktivitet.
Den tredje måten å regulere venøs retur på er via sympatisk aktivitet. Sympatiske nerver skiller ut noradrenalin, som virker på glatte muskler i veneveggen, som kontraherer. Blodet drives så på grunn av veneklaffene i retning mot hjertet.