Av blodårer har vi tre hovedtyper (fig. 1 og 2):
- arterier
- vener
- kapillærer
Arteriene leder blod fra hjertet og ut til organer og vev. Arteriene divergerer, det vil si at de forgreiner seg i mindre og mindre arterier (arterioler) og brer seg utover i hele kroppen til alle kroppens vev. Ut fra venstre ventrikkel i hjertet ledes blodet inn i aorta (hovedpulsåren). Aorta er kroppens største arterie med en diameter tilsvarende tommelen din. Aorta forgreiner seg til ulike arterier som forsyner ulike organer. På veien til de ulike organene forgreiner arteriene seg ytterligere til mindre arterioler (fig. 1).
Venene leder blod fra kroppens ulike organer og vev tilbake til hjertet. Små vener som ligger i ulike organer og vev kalles venoler. Venolene konvergerer (se motsatt «divergerer», over). Det vil si at de perifert i kroppen kopler seg på hverandre i gradvis færre og større vener. Disse ender alle i en enkelt blodåre, vena cava (hulvenen). Venene som drenerer blod fra hoderegionen og armene konvergerer til vena cava superior, mens venene som drenerer blod caudalt for diafragma (mellomgolvet) konvergerer til vena cava inferior (fig. 1).
Kapillærene (hårrørsårer) er de minste og tynneste blodårene vi har, og de ligger mellom arterioler og venoler, infiltrert i alle kroppens vev. Et kapillær har en lengde på 1 mm. Kapillærer organiserer seg i det vi kaller kapillærnett, der en liten arteriole vil forgreines og lede ut i et nettverk av kapillærer i det vevet arteriolen leder blod til. I den andre enden av dette kapillærnettverket vil kapillærene samles igjen og endelig lede til en liten venole som leder blodet i retningen mot hjertet.
Det finnes to velkjente unntak fra denne regelen om at vener leder blod direkte tilbake til hjertet fra et kapillærnett. Vi har nemlig to portåresystem der vener leder blod mellom to ulike kapillærsystem (og er i så måte ikke ekte vener):
- ett mellom hypotalamus og adenohypofysen (den anteriore hypofyselapp)
- det andre mellom tarmene og milten til leveren (vena porta hepatica)
Alt blod fra øvre delen av tarmen ledes som konsekvens av dette portåresystemet til leveren før det ankommer hjertet, hvor det blir fordelt videre til hele kroppen. Farmakologisk er dette svært viktig, fordi enkelte medisiner som tas opp i tarmen risikerer å bli brutt noe ned i leveren før de fordeler seg i kroppen. I og med at vener fra nedre del av tarmen ikke går via leveren, gis enkelte legemidler rektalt eller får større effekt når de gis rektalt. Mer om dette i emnet om basal farmakologi.
Fig.1 Sirkulasjonssystemet
Fig.2 Blodårenes histologi