Arterielt blodtrykk bestemmes av to faktorer:
- arterienes elastisitet
- blodvolum
Når hjertet kontraherer, pumpes blod inn i aorta. Det som bestemmer trykket der er elastisiteten til, og volumet i, aorta. Dersom hjertet pumper maksimalt, for eksempel under hard fysisk aktivitet, pumper det mye mer blod per tid enn i hvile. Trykket stiger.
Normalt gir arterier og arterioler litt etter når blodet pumpes inn i dem. Se nå for deg to ulike personer, der én har myke og elastiske arterier og den andre mindre elastiske og stivere arterievegger. Er det ikke da naturlig at det arterielle blodtrykket er høyere hos personen med stivere artierer enn hos personen med myke arterier? Her finner vi forklaringen på at mye fet kost kan gi høyt blodtrykk – og nå må vi innom cellebiologien: Kolesterol er et fettmolekyl og har sin plassering i cellemembranen. Et høyere tilfang av kolesterol kan medføre at dette legger seg i blodårene og dermed bidra til å gjøre blodåreveggene stivere, hardere og trangere – og slik skape høyere blodtrykk. Høyt blodtrykk medfører at hjertet må jobbe hardere for å pumpe blod ut i aorta, fordi det trenger mer kraft for å overvinne trykket i aorta (se hjertefysiologi). Når så hjertet må jobbe mer, øker belastningen på hjertet, og dersom det varer over tid, øker faren for andre komplikasjoner (kardiovaskulære sykdommer). God elastisitet i blodårene er altså viktig for å kunne opprettholde et normalt blodtrykk.
I aorta og arteriene har vi både et systolisk og et diastolisk trykk (fig. 4). Det systoliske trykket oppstår som en følge av hjertets kontraksjon. Blodet presses ut i arteriene og presses mot blodåreveggen. Dette er det systoliske trykket. Når blodet forflytter seg, trekker blodårene seg sammen under diastolen. Trykket synker litt, men blodårenes sammentrekning bidrar til å holde trykket noe oppe og holder dermed fart på blodet også under diastolen. Dette trykket er det diastoliske trykket. Vi har altså i aorta og de største arteriene, ulikt systolisk og diastolisk blodtrykk. Det er dette vi måler og navngir som 120/80.
Fig.4 Blodtrykk
Når blodet nærmer seg arteriolene og kapillærene, minsker forskjellen på diastolisk og systolisk trykk (fig. 4). Dette skyldes flere faktorer. Den viktigste faktoren er at motstanden har blitt veldig høy på grunn av at blodet har blitt transportert langt i blodårene. Dette medfører blant annet at blodtrykket og hastigheten på blodet avtar mye. Pulsen i blodet blir borte. Dessuten er åreveggen i arteriolene mindre elastiske, det bidrar til å oppheve forskjellen på systolisk og diastolisk trykk.
I kapillærene er blodtrykket relativt lavt, ca. 35 mmHg. Det er egentlig fordelaktig å ikke ha stort trykk i kapillærene fordi de er både skjøre og permeable (gjennomtrengelige). Dersom trykket er veldig høyt, kan kapillærene ta skade.