Blodstrøm kan uttrykkes matematisk ved hjelp av blodtrykk og motstand:
Blodstrøm = trykkforskjell / motstand
Trykkforskjellen blir da differansen mellom to punkt i blodårene, eller om du ser for deg hele kretsløpet, mellom aorta og høyre atrium. Når hjertet kontraherer skapes det et høyt blodtrykk i begynnelsen av aorta. Dette gir høyt blodstrøm der, ettersom arterier, arterioler og kapillærer har mindre diameter enn aorta, som gir økt motstand mot blodstrøm i disse årene. Motstanden kommer av friksjon mellom blodet og blodåreveggen. Blodstrømmen avtar derfor gradvis når det kommer til de mindre årene og avtar jo lenger fra hjertet blodet er.
Blodets viskositet vil også påvirke blodstrømmen: Jo mer lettflytende blodet er, jo mindre vil motstanden bli. Blodets viskositet kan endres hvis man for eksempel blir svært dehydrert (etter mye tap av kroppsvæske på grunn av oppkast og diarè blir væskemengden i blodbanen mindre) eller man kan endre blodets viskositet med å tilføre væske (for eksempel gi væske intravenøst).
Når motstanden øker, synker blodstrømmen. Hvis blodårens diameter blir mindre (fordi åreveggens muskler trekker seg sammen = vasokonstriksjon), økes motstanden og blodstrømmen avtar. Og omvendt: Hvis blodårens diameter blir større (vasodilatasjon), avtar motstanden og blodstrømmen øker. Hvis blodtrykket blir lavt (for eksempel på grunn av en blødning), vil det kunne senke blodstrømmen. Hvis blodtrykket øker, vil det øke blodstrømmen. Det å øke trykket er en mekanisme for å regulere blodstrømmen.