Kapillærene er kroppens minste blodårer. De danner et fint nettverk mellom arteriolene og venolene i alle kroppens ulike vev. Kapillærene er sjelden mer enn én mm lange og har en diameter på 8-10mikrometer (μm). Det betyr at diameteren til et kapillær er bare litt i overkant av diameteren til en rød blodcelle. De røde blodcellene transporteres derfor etter hverandre, på rekke og rad, slik mynter ligger i en myntrull.
Kapillærene springer ut fra en arteriole og forgreiner seg til en mengde kapillærer, fra 10-100, som danner et kapillærnett (fig. 3). Dette kapillærnettet infiltrerer en liten del av et gitt vev.
I begynnelsen av et kapillærnett finner vi ofte det vi kaller en prekapillær lukkemuskel. Dette er glatte muskelceller som ligger kveilet rundt kapillærene og som kan, når de kontraherer, stenge av blodstrømmen til kapillærnettet. På denne måten reguleres blodets bevegelser i ulike vev. Vi sier gjerne at vi regulerer blodstrømmen til et vev. Dette skjer blant annet via nervesystemet eller lokale kjemikalier. For eksempel kan oksygengass og karbondioksid styre åpning og lukking av forskjellige kapillærnett. Det samme kan det autonome nervesystemet vårt.
Vi har histologisk sett ulike typer kapillærer. Felles for kapillærene er at de er små, korte, har liten diameter og at åreveggen kun består av et enkelt lag med endotelceller. Dette gir gunstige forhold for diffusjon. Endotelcellene kan, alt etter hvilken type kapillær vi snakker om, være mer eller mindre perforerte – altså ha fysiske hull. Det er gjennom slike hull, og gjennom skjøtene mellom nabo-endotelceller, at plasma (væsken i blodet) tyter ut når blod ankommer kapillærene. Det er altså i kapillærene vi har utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer mellom blodet og kroppens vev. Mer om kapillærdynamikken under.
Fig.3 Kapillærnett