Arteriene og venene er sammensatt av tre lag (fig. 2):
- tunika intima (det indre laget)
- tunika media (det midtre laget)
- tunika externa (det ytre laget)
I tunika intima finner vi innerst, mot blodårens indre. Tunika intima består av et enlaget plateepitel. Dette er det indre epitelcellelaget, kalles derfor endotel (kommer av gresk: endon – inne i). Endotel kler innsiden av blodkar og lymfekar. Endotelet henger fast i endokardet som kler innsiden av hjertet. Utenfor endotelet har vi et lag av bindevev, subendotellaget.
I tunika media finner vi et sirkulært glatt muskellag. Disse glatte muskelcellene kan kontraheres og slik endre diameteren i blodårene, og bidrar dermed til å regulere blodtrykket. Når disse glatte muskecellene kontraherer kaller vi det vasokonstriksjon, og når de utvider seg kaller vi det vasodilatasjon.
De glatte muskelcellene vil også være med på å regulere fordelingen av blod til ulike organ etter behov. La oss nå tenke oss at du er ute på en joggetur: Musklene dine får større behov for blodtilførsel med mye oksygen. Blodårene i skjelettmusklene vil derfor dilatere (utvide seg). Mage-tarm-systemet er på den annen side ikke i stor aktivitet, så blodårene som forsyner mage-tarm-systemet vil kontrahere. På denne måten ledes altså mer blod til musklene og mindre til mage-tarm.
Ytterst i arterier og vener, i tunika eksterna, finner vi bindevev. Her ligger nerver som regulerer glatte muskelceller, og blod- og lymfeårer som forsyner selve blodårene. Ser en nærmere på histologien til de ulike typene blodårer vi har (store arterier, mindre arterier, arterioler, kapillærer, venuler og vener) ser vi at de er ulikt oppbygd med hensyn til de tre lagene tunika intima, media og eksterna. Det som er mest iøynefallende er at arteriene har et noe tykkere muskellag sammenlignet med venene. Forklaringen på dette er at arterier og arterioler bidrar til å opprettholde blodtrykket i kroppen for å drive blodet frem til kroppens vev. For å få til det må de har evnen til å kontrahere. Denne egenskapen er mindre viktig hos venene og derfor har de et mindre muskellag. Men like fullt har de muskler, de også, som ved kontraksjon vil øke venøs retur ved behov (blodets retur til hjertet).
Fig.2 Blodårenes histologi